Yrða

NEGLA

sagnorð
d, [nagli], to nail, N. G. L. i. 111, Fbr. 133, Hom. 103, Fms. v. 224, Sks. 707, Eb. 182, Sól. 65, Fb. i. 515, passim: to stud, negldar brynjur, Vkv. 6; ey-negld, hólm-negld, island-studded, holm-studded, an epithet of the sea, Eg. (in a verse), Edda (in a verse).