torfa2
nafnorðkvenkyn
u, f. turf, a green spot; á yztu torfur sinna herbergja, Fbr. 156; þar sem sær mætisk ok græn torfa, N. G. L. i. 13.
2. many farms built together are in Icel. called torfa.
II. a slice of sod (if square it is called hnauss, q. v.); þá fellr torfa ór garðinum ok skriðnar hann, Ísl. ii. 357; eyri fyrir torfu hverja (troðu, næfra kimbul, torfu), N. G. L. i. 101, Ld. 58, 60, referring to the ordeal of going under a sod of turf; torfu bugr, the bend of the sod, Ld. l. c.: metaph., höggva torfu, a slice, af höfði, N. G. L. i. 81. torfu-þíðr, adj. thawed, Jb. 302.