þingboð
nafnorðhvorugkynþing-boð
n. [Swed. ting-kafle], an ‘assembly-despatch,’ in the shape of a stick, cross, or axe; þar fór um landit þ. nökkut, at allir menn skyldi til þings koma, Fms. i. 149; skera (upp) þ., Ó. H. 105, 121, 151, N. G. L. i. 63; stefna þing, ok hafa upp hafit þ. fyrir fimmt, Gþl. 451, Js. 41; kross eðr þ, skal eigi yngri maðr bera enn tólf vettra, N. G. L. i. 139.