örmerktur

lýsingarorðör-merktur

merktur með örmerki

örmerktur köttur

Frumstig

SterkVeik

Et.Ft.

Karlkyn

Kvenkyn

Hvorugkyn

Nf.

örmerktur

örmerkt

örmerkt

Þf.

örmerktan

örmerkta

örmerkt

Þgf.

örmerktum

örmerktri

örmerktu

Ef.

örmerkts

örmerktrar

örmerkts