gerbreyttur
lýsingarorðger-breytturlhþt
mjög mikið breyttur
efnahagur þeirra er gerbreyttur frá því sem var
→ sjá: gjörbreyttur lo, gerbreyta so, gerbreytast so
Frumstig
Karlkyn
Kvenkyn
Hvorugkyn
Nf.
gerbreyttur
gerbreytt
gerbreytt
Þf.
gerbreyttan
gerbreytta
gerbreytt
Þgf.
gerbreyttum
gerbreyttri
gerbreyttu
Ef.
gerbreytts
gerbreyttrar
gerbreytts
Karlkyn
Kvenkyn
Hvorugkyn
Nf.
gerbreyttir
gerbreyttar
gerbreytt
Þf.
gerbreytta
gerbreyttar
gerbreytt
Þgf.
gerbreyttum
gerbreyttum
gerbreyttum
Ef.
gerbreyttra
gerbreyttra
gerbreyttra
Karlkyn
Kvenkyn
Hvorugkyn
Nf.
gerbreytti
gerbreytta
gerbreytta
Þf.
gerbreytta
gerbreyttu
gerbreytta
Þgf.
gerbreytta
gerbreyttu
gerbreytta
Ef.
gerbreytta
gerbreyttu
gerbreytta
Karlkyn
Kvenkyn
Hvorugkyn
Nf.
gerbreyttu
gerbreyttu
gerbreyttu
Þf.
gerbreyttu
gerbreyttu
gerbreyttu
Þgf.
gerbreyttu
gerbreyttu
gerbreyttu
Ef.
gerbreyttu
gerbreyttu
gerbreyttu