vættir
nafnorðkarlkyn
a weigher, holder, ; vættir gulls ens vegna, (in a verse); in compds, vætti-draugr, vætti-njörðr e-s, the wielder of a thing,
Skammstafanir og tilvitnanir
- m.karlkyn (e. masculine)
- Lex. Poët.Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
- Gísl.Gísla saga. (D. II.)